CHANIS LIV I MAYAFOLKETS DAL før offringen.

Chani elsket livet i dalen. Hun delte skjelden sine føleser med andre .

Hun opplevde seg ikke ensom for hennes kontakt med moder jord var hele hennes liv. I dag var energien annerledes følte hun.

Det var som om naturen ville fortelle henne noe. Hun kjente det i brystet sitt. En følelse av tristhet - noe hun ikke kunne forklare med ord.

I dag satt hun ved sin vante plass. Furuene i treet hennes hadde forandret seg. Hun kjente på den ru overflaten. Hendene hennes strøk forsiktig over den ujevne overflaten. Hun følte at treet ville fortelle henne noe.

Tristheten slo enda kraftigere inn over henne når hun berørte treet. Som i en transe falt hun inn i treets verden. Hun var trestammen - hun var treet. Hennes sinn forsto ikke alt. Hun opplevde seg selv vandrende på en vei - mot noe trist - noe mørkt. Noe dro nærmere og nærmere. Hun strittet imot.

Hun såg igjennom alle verdener - og gjennom alle verdener såg hun den samme energi . Bevisstheten var gjennomtrengende og fylte hele henne. bevisstheten fylte henne som en tåke. En tåke la seg over hennes tanker og hun falt og falt------ Chani kom til seg selv liggende i gresset.

Det myke gresset var som en seng av myke hender som omfavnet henne. Hvor hadde hun vært. Vagt følte hun bevisstheten enda i kroppen. Hun hadde alltid hørt bestemor Maya fortelle om underverden. Kanskje det var der hun hadde vært? Bestemor Maya hadde sagt at hun ikke skulle gå dit alene-----. Hun var ikke klar. Hun skjønte ikke dette med klarhet - det var ikke noe hun kunne bestemme følte hun. Men bestemor Maya var en klok kvinne - så hun hadde sikkert rett.

Chani tenkte - hun fikk passe seg bedre i ettertid. Chani vandret stille tilbake til tipien . Hun opplevde seg selv annerledes - som om en ny bevissthet hadde tatt plass. 

Hun opplevde seg selv annerledes - som om en ny bevissthet hadde tatt plass inni henne . Hun viste ikke helt om hun likte det.

ÅRENE GIKK.

Årene gikk og Chani gikk inn i sitt 10 - år. Fra den dagen hun satt med trestammen og gikk ned i underverden hadde livet og dagene ikke blitt det sammen.

Hun kunne ikke skjønne at treet hennes ville føre henne dit og hva det ville fortelle henne. Etter dette var hun blitt mer og mer forsiktig med alt omkring seg.

I dag skulle hun og bestemor Maya på tur .‬ Mor Maya hadde lenge fulgt med Chani og sett forandringen som skjedde med henne.‬

Mor Maya følte seg motløs. Hun viste at Chani følte bevisstheten omkring seg i naturen .

Denne bevisstheten var gått inn i naturen når Chani ble født og det ble bestemt at Chani skulle ofres. Det kunne ta mange år før en bevissthet kom frem i naturen.

Chani pustet tungt.‬ Presset for brystet ble sterkere og sterkere . Tiden siden hun møtte underverden var som om tiden hadde stått stille .

Hun kom seg ikke videre. Kaoset inni henne ble bare større og større og hun gled mer og mer bort fra alt omkring seg.

Bevisstheten hadde omsluttet henne som i en indre tåke.‬ Drømmene hennes kom og gikk over den lykkelige tiden hun husket i dalen. Det var som om bevisstheten fortalte henne noe som ikke exsisterte.‬

Moren hadde pratet med henne men ordene var mottat som en tomhet inni henne som hun ikke klarte å ta imot.

Chani undret seg mer og mer over alt hun følte inni seg. Det var som alt inni henne og rundt henne var med et trylleslag blitt annerledes.

Hun forsto ikke - og hun følte ikke at noen kunne forstå henne heller . Hun opplevde seg som om hun sto i en verden og ikke hadde seg selv med.‬ Tårene kom innimellom - og hun sanset dem svakt der de stille rant ned over kinnene hennes og ble til en stripe av kulde og is.‬

Det var for lenge siden blitt høst og kaldt og tiden var glidd inn i vinteren.‬ Chani hadde etterhvert fått mange plikter i stammen . Hun var letthent med fingrene sine og flettet kurver av strå som hun fylte med tørkede urter.

Det luktet godt. Luktene av urtene førte sansene hennes inn i skogen og hun kunne i små glimt fange opp energien fra moder Gaya. Hun pustet dem inn og fylte lungene sine med den gode følesenog luktene. 

Energien var som en balsam inni henne følte hun.‬ Et lekende smil kranset den lille munnen og lengselen etter treet hennes kom frem. Treet hennes . Flammetreet.‬ Hun elsket treet sitt.

Det hadde alltid støttet henne og snakket til henne. Hun hørte tonene i treet . De hadde blitt sterkere. Det var som om treets energi ville henne noe. Som om det ba om hjelp.‬ Plutselig var hun på vei bort fra den lune tipien og sprang inn i den mørke skogen‬.

Jorden var kald og frossen under føttene hennes. Men de ny skinntøflene som hun hadde fått av moren var lun og god. Pesken var også varm. Dagen var plutselig forandret . Hun følte glede inni seg. Chani småsprang på de små føttene sine inn i skogen og var annpusten da hun kom frem til falmmetreet. Hun kaldte treet sitt flammetreet for hun følte energien i treet som en flamme som aktiverte en indre glød i henne.‬

Da sto hun der - forran treet sitt. Hun opplevde energien som strømmet imot henne som en oppfylt kjærlighet som fylte hver celle i kroppen .

I lykkerus over å være i denne kjærlighetsenergien begynte hun å bevege seg å danse.‬

I begynnelsen var dansen stille og hun beveget armene sagte . Men etterhvert ble hun dratt inn i dansen og inn i treets energi som fylte henne med en ny kraft. sansene hennes gled inn i alt levende der hun hørte hjemme . Tårene rant og kroppen hennes gikk helt inn i transe hvor hun var i ett med moder jord og alt levende.‬